Barne og ungdomsarbeider fagbrev en komplett guide for voksne

Å ta barne og ungdomsarbeider fagbrev gir en formell kompetanse som er etterspurt i barnehager, skoler, SFO/AKS og ulike fritids- og omsorgstilbud for barn og unge. For mange voksne som allerede jobber i slike miljøer, er fagbrevet både en bekreftelse på kunnskapen de har, og en nøkkel til tryggere jobb og bedre lønnsvilkår.

Mange lurer på hvor lang tid utdanningen tar, hvordan eksamen foregår, og hva som kreves av praksis. Samtidig ønsker mange en løsning som kan kombineres med jobb og familieliv. Under får du en oversiktlig gjennomgang av hva fagbrevet innebærer, hvilke veier som finnes, og hva en bør tenke gjennom før en starter.

Hva gjør en barne- og ungdomsarbeider, og hvorfor fagbrev lønner seg

En barne- og ungdomsarbeider arbeider tett på barn og unge i ulike oppvekstmiljøer. Målet er å bidra til trygghet, utvikling, mestring og gode sosiale relasjoner. Arbeidshverdagen kan se forskjellig ut, men inneholder ofte noen faste kjerneoppgaver:

– Planlegge og gjennomføre lek og aktiviteter som støtter læring og utvikling
– Skape struktur og forutsigbarhet i hverdagen til barna
– Samarbeide med pedagoger, lærere og foreldre
– Støtte barn og unge i sosiale situasjoner og konflikter
– Legge til rette for inkludering, med særlig oppmerksomhet på sårbare barn

En fagarbeider trenger både faglig kunnskap og gode relasjonelle ferdigheter. Barn legger merke til om voksne er trygge, tydelige og til stede. Fagbrevet skal bidra til nettopp dette en mer bevisst og profesjonell praksis.

For arbeidslivet gir fagbrevet flere fordeler:

– Formell kompetanse som kreves i mange utlysninger
– Større mulighet for faste stillinger
– Ofte bedre lønn enn ufaglærte
– Bedre grunnlag for videre utdanning innen helse- og oppvekstsektoren

Mange voksne som tar fagbrev opplever også økt trygghet i rollen. De får språk for det de gjør, forstår regelverk og pedagogiske prinsipper bedre, og står stødigere i møte med både barn, foreldre og kolleger.

To hovedveier til fagbrev: praksiskandidat og skolemodell

Det finnes to vanlige veier til barne- og ungdomsarbeiderfaget for voksne: praksiskandidatordningen og skolemodellen. Valget avhenger først og fremst av hvor mye erfaring du har fra før.

Kort forklart:

En praksiskandidat har minst fem års relevant arbeidserfaring og kan gå opp til teoretisk eksamen og deretter praktisk fagprøve uten å være lærling. En som følger skolemodellen tar fag på Vg1 og Vg2, og går så inn i en lærlingperiode på vanlig måte.

For praksiskandidater gjelder vanligvis disse punktene:

– Minst fem år relevant praksis i arbeid med barn og unge
– Teoretisk eksamen som dekker hele læreplanen for faget
– Praktisk fagprøve etter at fylkeskommunen har godkjent praksisen

Praksis trenger ikke være dokumentert for å ta teoridelen, men må godkjennes før du kan gå opp til den praktiske prøven. Det gir mulighet til å starte med teorien mens du fortsatt samler praksistid.

For voksne som ikke har så mye erfaring, eller som har fullført fellesfag i videregående tidligere, er skolemodellen mer aktuell:

– Teori i helse- og oppvekstfag Vg1 og barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2
– Privatisteksamener i programfagene for Vg1 og Vg2
– Lærlingtid på normalt to år
– Teoretisk og praktisk fagprøve som avslutning

Mange opplever at en strukturert teoripakke over to semester gir en ryddig vei fram mot eksamen, særlig når undervisningen skjer digitalt og på kveldstid. Da kan en være i jobb samtidig som en bygger faglig kompetanse.

Hva du lærer før fagprøven innholdet i vg1 og vg2

Teoriløpet fram mot fagprøven i barne- og ungdomsarbeiderfaget dekker både helse- og oppvekstfag Vg1 og barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2. Samlet gir dette en bred plattform for arbeid med barn og unge.

På Vg1 helse- og oppvekstfag er det særlig tre programfag som står sentralt:

– Helsefremmende arbeid grunnleggende helse, kosthold, hygiene og livsstil
– Kommunikasjon og samhandling hvordan møte mennesker på en profesjonell og empatisk måte
– Yrkesliv i helse- og oppvekstfag etikk, regler, samarbeid og ansvar i arbeidslivet

Dette bygger en viktig forståelse av hvordan helse, trivsel og trygghet henger sammen, og hvilken rolle voksne yrkesutøvere spiller.

På Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag går undervisningen enda mer direkte inn i arbeid med barn og unge:

– Pedagogisk arbeid planlegging, gjennomføring og vurdering av aktiviteter
– Kommunikasjon og samhandling tilpasset ulike aldre og behov
– Yrkesliv i barne- og ungdomsarbeiderfag lovverk, tverrfaglig samarbeid og profesjonell rolle

Deltakere lærer om barns utvikling, lekens betydning, inkludering og arbeid i ulike typer oppvekstmiljøer. Mange opplever at teorien gir nye perspektiver på situasjoner de møter i hverdagen, og at de lettere kan begrunne valg de tar i arbeid med barna.

Når teorien gjennomføres digitalt, får deltakerne gjerne tilgang til:

– Live undervisning i fast tidsrom hver uke
– Nettressurser som kan brukes når det passer
– Opptak av forelesninger på sentrale tema
– Oppgaver og repetisjon rettet direkte mot eksamen

På den måten kan en kombinere struktur og fleksibilitet, som er avgjørende for voksne i fulltidsjobb eller med familieansvar.

Eksamen, fagprøve og praktiske steg på vei mot fagbrevet

Teorien i barne- og ungdomsarbeiderfaget avsluttes med en skriftlig eksamen som gjennomføres som privatisteksamen i fylket der kandidaten bor. Oppmelding skjer digitalt, og datoer og frister følger fylkeskommunens ordinære plan. Et eksamensforberedende kurs har som mål å gi deltakerne trygghet på både faginnhold og eksamensform.

Etter bestått teori og godkjent praksis kommer den praktiske fagprøven. Denne foregår i en barnehage eller annen godkjent virksomhet, og vurderes av sensorer fra fylkeskommunen. Fagprøven består ofte av fire deler:

– Planlegging av arbeidet
– Gjennomføring i direkte arbeid med barn og unge
– Egenvurdering, der kandidaten reflekterer over arbeidet
– Dokumentasjon, der planen og erfaringene samles skriftlig

Her testes både faglig forståelse, evnen til å se barnas behov og evnen til å jobbe strukturert og profesjonelt. God teoriforståelse gjør det lettere å begrunne valg og vise at en jobber i tråd med læreplan, yrkesetikk og regelverk.

For mange voksne kan økonomi og livssituasjon være en barriere. Derfor er det nyttig å undersøke:

– Om utdanningen er godkjent for lån og stipend i Lånekassen
– Om fagforeningen har stipendordninger for medlemmer
– Om kursavgiften kan deles opp i avdrag

En godt tilrettelagt løsning gjør sannsynligheten større for at en står løpet ut og faktisk fullfører fagbrevet.

For voksne som vurderer kurs og veiledning fram mot barne- og ungdomsarbeiderfaget, kan det være nyttig å se nærmere på tilbudene hos kompetansesenter-bedriftshjelp.com, som har spesialisert seg på fleksible opplæringsløp rettet mot fagbrev.